Dette gamle "røklet", ett tidligere hjem for ett stort antall mennesker. Nå ett falleferdig bygg, ett sted for rot og rotter. Med snart 200 år på denne plassen, og enda flere år før det, siden bygget er flyttet og satt opp av Anders Hansen (snekker av yrke) som bodde her på midten av 1800-tallet. kan man jo undres og tenke på alle som har bodd her, eller vært innom innenfor disse tømmerveggene. Sitter du lenge nok og lytter, kanskje hører du stemmer fra svunnen tid i det fjerne.
I historie bøkene jeg har lest har jeg funnet ut at den første registrerte mannen på Skinnerud het Tron Skinner, dette var lenge før denne tømmerbygningen kom, så vanskelig å vite eksakt hvor han bodde henn her, men årstallet han var her, er fra 1700-1720. Han var gift og hadde en datter, men navnene på jenta er ikke skrevet ned, men man tror det er Marte) Yrket hans var nok å være en SKINNER, en som tilbredde skinn og sydde klær og feller.
Fra 1730 tallet er en ny familie registrert her, Ersrud var etternavnet og de hadde to døtre, Johanne og Berte som er registrert med dem.
1740 kom, og ny familie igjen. Kristen Midtskog og Marte Tronsdatter (mest sannsynlig dattera til Tron som bodde her fra 1700) flytter inn og bor her til sønnen deres tar over, han bodde her frem til midten av 1750. Da havnet han og familien på Østanes og det står skrevet at etterkommerne fremdeles bor på Nordre Østanes. Og sånn fortsetter det, den ene familien etter den andre. Frem og tilbake, noen flere ganger, de fleste fra nærliggende gårder, og noen langveis fra. Historiene er mange og detaljrike i den forstand at det er registret hvor de kom fra, hvem de giftet seg med, hvor mange barn de fikk og hvor de flyttet videre etter å ha bodd her. Mange dro til Amerika på 1800 tallet, men de fleste giftet seg med folk fra området og byttet bare bosted. De siste 20 åra av 1800 tallet drev Hans Olsen og kona bruket. De hadde i tillegg pleiepasienter fra Kristiania her, i hovedsak kvinner står det beskrevet. Lurer på hvor de sov? Huset er absolutt ikke stort, men de var vel vant med mindre plass på den tiden.
Selve plassen Skinnerud kan vært ryddet i høymiddelalder (1050-1350) da navn og beliggenheten var typisk for denne tiden. Jeg ser da for meg villere landskap, mer skog, mer vann og veldig mye mer rovdyr. Historier fra området forteller om ulv som tok opp jakten på hestetransport over isen på Øyeren midtvinters. Spennende lesning som setter fantasien i sving.
Men tilbake til tømmerbygget og de som bodde her. Mine besteforeldre kjøpte Skinnerud i 1952 av Kaare Jensen. Da sto det også en gammel tømmerlåve utpå odden som ble bygd på 1920 tallet av Jul A. Skinner. Denne brant dessverre ned i 1954 ( på svarthvit bildet ser du Skinnerud før 1954). Bestefar bygde så en ny låve litt lenger nordvest på eiendommen. Jeg har tenkt at det var for å få den på fjellgrunn og ikke leiregrunn som den andre stod på. Det var ikke innlagt vann i huset når de kjøpte det, så det måtte hentes i brønnen frem til begynnelsen på 1960 tallet, da de fikk vann inn i hus. Det er ikke wc eller bad i huset, så å bo her med tre barn, ja...
I 1981 sto ett nytt våningshus ferdig her på gården og besteforeldrene mine flyttet ut fra det gamle tømmerbygget. Etter mange år som tomt bygg, ga taket etter, og uten tak tar forfallet seg raskt til rette. Vi har fått lagt på takplater igjen som en midlertidig beskyttelse, men det er dessverre ikke så mye igjen å redde. Noe skal vi greie å redde og tanken (drømmen) er å kunne bygge ett sted, ikke for å bo der permanent, for det tror jeg ikke går, men hva med å gjøre det til ett samlingssted for mennesker OG planter. Ett sted å komme sammen, være sammen, undres, jobbe, hvile og samtale om det <3 renner over med. Jeg ser for meg å kunne bruke en del av det gamle tømmeret som har så mye historie sittende i trefiberene og sette det sammen med glass. Åpne opp, slippe inn sola, varmen og nærheten til naturen. Rett og slett kombinere ett samlingsted for mennesker med ett veksthus, ett sted for mangfold, akkurat slik jeg dyrker i markedshagen, ett mangfold av farger, former, smaker og dufter. Jeg tror det har vært mye raushet her, så hvorfor ikke fortsette med det?
Så hvis noen har en arkitekt i magen (eller lomma) så bare ta kontakt, jeg trenger hjelp til å få denne drømmen først ned på papir, så over til virkelighet. Og vil du lese mer om alle de som bodde her, ja da er det i boka Bygdehistorie for Fet (av Jan E. Horgen), bind 5. Den kan leses på www.nb.no De to bildene av glasshus er lagd med en ki generator.. kult det også :)
Kommentarer